raylard.pages.dev






Fakta om wilhelm conrad röntgen

Faktaboks

Wilhelm Röntgen

Wilhelm Conrad von Röntgen. Født Wilhelm Conrad Röntgen

Født
27. mars 1845, Remscheid, detta tyske forbund (nå Tyskland)

Død
10. februar 1923, München, Weimarrepublikken (nå Tyskland)

Wilhelm Conrad Röntgen fanns enstaka tysk elektroingeniør liksom er kjent for sin oppdagelse från elektromagnetiske stråling, inom ettertid betegnet såsom «røntgenstråler».

detta er neppe noen annen oppdagelse, gjort från enstaka ikke-medisiner, liksom äger huvudbonad større betydning for medisinsk behandling og diagnostikk enn nettopp denne.

Utdannelse

Da Wilhelm Röntgen plats tre tid gammel flyttet familien til morens hjemland Holland. Her begynte han senere sin utdannelse ved den tekniske skolen inom Utrecht, dock ble inom 1865 utvist vid grunn från ett karikaturtegning likt den unge mannen uriktig ble beskyldt for å äga laget.

Dermed kunne denne ikke lenger komme inn vid universitetet og studere klassiske tungomål. denne tok riktignok et privatkurs inom latin og gresk, dock forsto snart at dette ikke plats noe for ham.

Det fanns mekanikk vilket fanns hans interesse. han fikk adgang til detta polytekniske institutt inom Zürich, besto opptaksprøven der, og begynte å studere matematikk, fysikk, matematik, botanikk og zoologi.

inom august 1868 mottok han diplomet såsom maskiningeniør, og tok den filosofiske doktorgraden året etter vid arbeidet Studien über Gase (Studier från gasser).

Med sin lærer og mentor August Kundt flyttet Röntgen til Würzburg for å kunne arbeide sammen ved universitetet, dock der ble doktorarbeidet ikke godkjent siden forfatteren ikke hadde humanistisk-filosofisk utdannelse.

dem flyttet derfor begge til detta nystiftede og mer tolerante universitetet inom Strassburg våren 1872. Her fikk denne stilling liksom lektor to tid senere, og fra 1876 et professorat.

I 1879 ble Röntgen tilbudt professoratet inom Giessen, og her ble han til 1888, da denne ble kalt til lærestolen inom Würzburg – hvor man åpenbart hadde glemt at denne fanns ansett liksom uegnet for den akademiske løpebane samme sted noen kalenderår tidligere.

Röntgen kom til å trives ved universitetet her, vilket denne mente fanns detta eneste stedet hvor man virkelig hadde forståelse for fysikk. Dette kommer tydelig frem inom den innsettelsestalen han holdt 2. januar 1894 og likt senere ble publisert såsom trykksak: Zur Geschichte der Physik an der Universität Würzburg (Om fysikkens historie ved universitetet inom Würzburg).

Forskningen

Helt siden slutten från 1700-tallet hadde elektrisiteten tiltrukket seg forskernes og oppfinnernes interesse, og tallrike nyvinninger därför dagens lys inom hele detta påfølgende nittende århundre: elektromotoren (1830), billedtelegrafen (1842), telefonen (1875) og därför videre.

Röntgens interesse – og bekymmer – inom denne tiden fanns katodestrålene vilket plats oppdaget inom 1869.

detta vil si stråler från elektroner liksom opptrer ved at høyspent elektrisk strøm går gjennom fortynnet gass. vilket ett fortsettelse från sitt doktorarbeid ville han nå undersøke gassenes ledningsevne for elektroner når enstaka elektrisk ladning ble sendt gjennom et vakuumrør. Til sin forbauselse oppdaget denne at dem usynlige katodestrålene skapte enstaka slags luminescens når dem ble reflektert via ett tynn metallplate.

Under et forsøk denne gjorde 8.

november 1895 hadde han mørklagt rommet, og oppdaget enstaka svak flimring vid gjenstander også utenfor katoderøret – selv når denne dekket dette til. denne fant ut at fotografiske plater ble svertet, og han forsto da at strålene måtte äga den egenskap at dem kunne trenge gjennom forskjellige substanser. han mente at fenomenet åpenbart skyldtes ett rettlinjet bevegelse fra katoden inom røret og kalte detta derfor «stråler».

Da disse fanns från ett fräsch og ukjent art for ham, brukte han betegnelsen «X-stråler» – matematikkens uttrykk for detta ukjente.

Gjennombruddet

Det finnes mange anekdoter omkring Röntgens oppdagelse, dock inom virkeligheten vet man lite ifall detaljene. Ifølge hans assistenter plats han inom denne tiden lite meddelsom og arbeidet maximalt alene, oppslukt från detta han holdt vid tillsammans med.

Gjennombruddet kom 28. desember 1895. Da publiserte denne sine resultater inom ett små artikkel vid bare fem sider, tillsammans den beskjedne tittelen Über eine neue Art von Strahlen (Om ett färsk type stråler). inom denne plats detta også ett illustrasjon såsom viste gjennomlysningen från ett hånd – hans kones hånd.

Flere från Röntgens samtidige kolleger ristet vid hodet: hva skulle nå dette være godt for?

dock avisene fikk överdel inom nyheten og snart begynte man å ane rekkevidden från oppdagelsen. Allerede 13. januar inom detta påfølgende året måtte Röntgen demonstrere fenomenet for selveste keiser Wilhelm 2 inom Berlin. To uker senere holdt han sitt eneste foredrag angående oppdagelsen, og beneath den påfølgende diskusjonen foreslo anatomen Rudolf Kölliker å bruke betegnelsen «røntgenstråler» – noe dem fortsatt kalles.

Æresbevisninger

Röntgen publiserte etter dette ytterligere to artikler ifall «X-strålene», liksom denne selv foretrakk å kalle dem.

han ble nå hedret vid mange vis: denne ble æresdoktor ved universitetet inom Würzburg, denne mottok Rumford-medaljen fra Royal kultur, og endelig – liksom den første – Nobelprisen inom fysikk inom 1901. vid den period hadde han (fra 1900), etter anmodning fra Bayerns regjering, flyttet til München, dock måtte likevel søke permisjon fra arbeidet ved universitetet for å kunne motta prisen.

Reisen til huvudstaden fanns lang og besværlig, og allerede dagen etter Nobel-festen 10. desember 1901 reiste Röntgen tilbake til München. Noe Nobel-foredrag holdt denne aldri, og medaljen mottok denne per post.

Röntgen hadde arvet endel penger etter farens død, og behøvde ikke bekymre seg for økonomien. denne syntes detta plats moralisk forkastelig å ta patent vid oppdagelsen, såsom denne mente ville være til beste for menneskeheten.

Også selve prisen – den gang vid 50.000 svenske kroner – donerte han til universitetet inom Würzburg. Et tilbud angående å bli adlet slik at han kunne sette «von» til navnet sitt, avslo denne. inom München kom denne ikke til å arbeide tillsammans med elektronstråler, dock plats mer opptatt tillsammans med å undersøke elektrisk ledning gjennom krystaller.

Röntgen trakk seg tilbake fra universitetslivet og forskningen etter hustruens død inom 1919.

Selv døde han från kreft fire kalenderår senere.

fransk artikel mer inom Store norske leksikon

Eksterne lenker

Skrevet av:
senaste oppdatert:
, titta alle endringer
begrenset gjenbruk.

Vil ni sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn inom litteraturlisten din: Holck, Per: Wilhelm Röntgen inom Store norske leksikon vid snl.no.

Hentet fra https://snl.no/Wilhelm_R%C3%B6ntgen