raylard.pages.dev




Ikaros var hennes far webbkryss

Ikaros

Ikaros (gresk: Ἴκαρος, Íkaros; etruskisk: Vikare;[1]latin: Icarus) er inom gresk sagor sønn från håndverkeren og kunstneren Daidalos. Hovedfortellingen likt er fortalt ifall Ikaros er hans forsøk sammen tillsammans sin far å rømme fra fangenskapet vid Kreta ved hjelp från vinger liksom hans far konstruerte ved hjelp från fjær og voks.

han ignorerte farens advarsel angående ikke å flyga eller fly undan for nær solen, og solens hete smeltet voksen og han falt inom havet hvor han druknet. Myten deler tematiske likheter tillsammans med den angående Faeton — begge er sett vid liksom tragiske eksempler vid hybris alternativt forfeilede ambisjoner — og er hyppig avbildet inom kunsten. inom dygn äger detta greske flyakademi fått navn etter Ikaros da han er sett vid vilket Hellas' mytiske pioner inom grekernes forsøk vid å erobre himmelen.

Axel Jensens reelle debutroman plats Ikaros – ung mann inom Sahara, 1957, hvor mytens Ikaros symboliserte den moderne unge manns ofte fåfengte forsøk vid å frigjøre seg fra foreldregenerasjonen og konvensjoner.

Myten

[rediger | rediger kilde]

Ikaros' far, Daidalos, plats ett talentfull, dyktig og bemerkelsesverdig håndverker og kunstner fra Athen.

han bygde labyrinten for kong Minos vid Kreta inom nærheten från hans palass ved Knossos for å holde fengslet uhyret Minotauros, halv menneske, halvt okse, liksom fanns født från hans fru og enstaka okse vid Kreta. Minos fengslet deretter Daidalos inom den samme labyrinten ettersom denne ga Minos' datter Ariadne et taunøste for å kunne hjelpe den athenske helten Thesevs, Minos' fiende, til å overvinne labyrinten og beseire Minotauros.

Daidalos konstruerte to par tillsammans vinger fra voks og fjær for seg selv og sin sønn. Daidalos forsøkte sine vinger først, dock før dem lettet fra øya, advarte denne sin sønn ifall ikke å flyga eller fly undan for høyt og for nær solen, og isteden følge hans personlig flyrute. Overveldet från svimmelheten såsom flygningen ga ham, søkte Ikaros himmelen tillsammans nysgjerrighet og ungdommelig overmot, dock inom dette kom han for høyt og for nær solen likt smeltet voksen likt fjærene fanns festet til.

Ikaros flakset tillsammans vingene, dock oppdaget da at han knapt hadde fjær igjen, og hans egne armer plats ikke stand til å gi ham oppdrift. han falt nedover og stupte inom havet hvor denne druknet. Dette området bærer inom solens tid hans navn, detta ikariske ocean inom nærheten från øya Ikaria, såsom ligger sørvest for Samos.[2][3]

Senere hellenistiske forfattere ga euhemeriske varianter hvor dem to unnslapp fra Kreta ved hjelp från ett båt, anskaffet från Pasifaë, og da oppfant Daidalos detta første seil, og seilte fra Minos' forfølgende galeier.

Underveis falt Ikaros over arbetsyta vid veg til ö i italien og druknet. Herakles reiste siden enstaka grav for ham.[4][5]

Antikkens litteratur

[rediger | rediger kilde]

Ikaros' flytur ble ofte hentydet från greske poeter inom forbifarten, dock fortellingen ble kortfattet fortalt från Pseudo-Apollodorus inom Biblioteca.[6] inom litteraturen fra antikkens Roma, fanns myten från interesse for forfattere beneath Augustus Octavius.

Gaius Julius Hyginus fortalte den inom sitt verk Fabulæ 40 hvor denne begynte tillsammans den spesielle kjærlighetsaffæren til Pasifaë, datter från Helios, solguden, likt resulterte inom uhyret Minotauros. Ovid fortalte historien angående Ikaros inom enstaka viss lengde inom hans Metamorfoser[7] og refererte til den andre steder.[8]

Den klassiske tradisjonen

[rediger | rediger kilde]

Ovids behandling från Ikarosmyten og dens forbindelse tillsammans Faeton påvirket den mytologiske tradisjon inom engelsk litteratur[9] slik den ble oppfattet og fortolket från betydelige forfattere likt Geoffrey Chaucer,[10]Christopher Marlowe,[11]William Shakespeare,[12]John Milton,[13] og James Joyce.[14] Innenfor renessansens ikonografi er betydningen från Ikarosmyten avhengig från kontekst: inom Orionfontenen ved Messina [15] er Ikaros enstaka från mange figurer likt er assosiert tillsammans vann; dock denne er også vist ved konkursdomstolen inom Amsterdams stadshus hvor denne symboliserer høytflyvende ambisjoner.[16] Maleriet Landskap tillsammans med Ikaros' fall fra 1500-tallet, tradisjonelt dock muligens feilaktig tilskrevet Pieter Brueghel den eldre, ble inspirasjon for to från 1900-tallets maximalt kjente ekfrasiskeengelskspråklige dikt, Musée des Beaux Arts från W.

H. Auden og Landscape with the Fall of Icarus från William Carlos Williams. Andre engelskspråklige dikt såsom viser til Ikarosmyten er To a Friend Whose Work Has komma to Triumph från Anne Sexton, Icarus Again från Alan Devenish og Mrs Icarus från julsång Ann Duffy. inom Norge er liksom nevnt særlig Axel Jensens Ikaros: ung mann inom Sahara fra 1957 såsom er knyttet opp til Ikarosmyten.

Bokas «jeg» er enstaka slags representant for «de sinte unge menn», sett inom sammenheng tillsammans samtidens beatgenerasjon, liksom spilte enstaka betydande rolle inom europeisk litteratur inom 1950-årene, og til ett viss grad også inom 1960-årene. Hovedpersonen er ikke ute etter å forbedre verden, dock er opptatt från å utvide sin bevissthet.

Tolkning

[rediger | rediger kilde]

Litterære fortolkninger äger blitt gjort från mytens struktur og dens påverkan från personlig hybris og overambisjoner.[17][18] ett undersøkelse relatert til Ikaros til myten ifall Daidalos ble utgitt från den franske hellenistforskeren Françoise Frontisi-Ducroux.[19]

Innenfor psykologien äger detta vært gjort syntetiske studier från Ikaroskomplekset tillsammans henhold til detta påståtte forholdet mellom fascinasjonen for ild, enurese (ufrivillig vannlating), store ambisjoner, og annet.[20] Sykdommer inom detta psykologiske sinn besitter blitt oppfattet vilket enstaka form eller gestalt från detta svingende, emosjonelle ekstatisk høy og depressive växt til bipolar uorden.

Den amerikanske psykologen Henry Murray, vilket besitter foreslått begrepet Ikaroskomplekset, fant tilsynelatende symptomer særlig inom enstaka type besatthet der personen er begeistret for høyder, fascinert från både ild og vann, narsissistisk og äger fantasifull alternativt søkt billedkognisjon.[21]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

  1. ^Bonfante, Larissa & Swaddling, Judith (2006): Etruscan Myths, University of Texas Press, s.

    43

  2. ^Graves, Robert (1955): «92 – Daedalus and Talus» i: The Greek Myths. ISBN 0-14-007602-6.
  3. ^Bullfinch, Thomas: «The Age of Fable Stories of frakt and Heroes»Arkivert 24. januar 2013 hos Wayback Machine. (PDF) KundaliniAwakeningSystem.com & The Internet Classics Archive ved Stevenson, Daniel C.: Ovid: Metamorphoses, lärobok VIII, + overs.

    Humphries, Rolfe: KET Distance LearningArkivert 14. juni 2012 hos Wayback Machine., 24. januar 2012

  4. ^Smith, William, red. (1867): A Dictionary of Greek and långnovell Biography and Mythology.
  5. ^Pinsent, J. (1982): Greek Mythology. New York: Peter Bedrick Books. ISBN 0-600-55023-0.
  6. ^Epitome fra Biblioteca i.11 og ii.6.3.
  7. ^Ovid: Metamorfoser viii.183–235
  8. ^Williams, Gareth D.

    (1994): Banished voices: readings in Ovid's Exile Poetry, Cambridge University Press, s. 132.]

  9. ^Knox, Peter (2009): A Companion to Ovid, Blackwell, s. 424
  10. ^Chance, Jane (1995): The Mythographic Chaucer, University of Michigan Press, s. 65
  11. ^Grande, Troni Y. (1990): Marlovian Tragedy, Associated University Presses, s.

    14, 40–42 et passim; Tromly, Frederic B. (1998): Playing with Desire: Christopher Marlowe and the Art of Tantalization, University of Toronto Press, s. 181.

  12. ^Kahn, Coppélia (1981): Man's estate: manlig Identity in Shakespeare, University of California Press, s. 53
  13. ^Nu, Su Fang (2007): Literature and the Politics of Family in Seventeenth-Century England, Cambridge University Press, s.

    154; Werblowsky, R.J. Zwi (1952): Lucifer and Prometheus, Routledge, opptrykk 2001, s. 32

  14. ^Schork, R.J. (1997): Latin and långnovell Culture in Joyce, University Press of Florida, s. 160
  15. ^Bilde från fontenen
  16. ^Gombrich, E. H. (1972): Symbolic Images; Studies in the Art of the Renaissance, London, s. 8.
  17. ^Levin, Harry (1952): The overreacher, a study of Christopher Marlowe, Harvard University Press
  18. ^Nyenhuis, Jacob E.

    (2003): Myth and the creative process: Michael Ayrton and the myth of Daedalus, the virrvarr maker, Wayne State University Press, ISBN 0-8143-3002-9

  19. ^Frontisi-Ducroux, Françoise (1975): Dédale: Mythologie dem l'artisan enstaka Grèce Ancienne. Paris: François Maspero. s. 227.
  20. ^Wiklund, Nils (1978): The icarus complex.

    Lund: Doxa. ISBN 91-578-0064-2.

  21. ^Sperber, Michael (2010): Dostoyevsky's Stalker and Other Essays on Psychopathology and the Arts, University Press of amerika, ISBN 0-7618-4993-9. titta kildereferanse: (1969). American Imago, 26:269-280, Albert Camus: Camus' the Fall: The Icarus Complex

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

  • Graves, Robert [1955] (1960): The Greek Myths, seksjon 92 passim
  • Smith, William, red.

    (1867): A Dictionary of Greek and långnovell Biography and Mythology

  • Pinsent, J. (1982): Greek Mythology. New York: Peter Bedrick Books.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]